Jord og skog har vært utnyttet på eiendommen til Kulturgården helt siden den ble etablert for ca. to hundre og femti år siden. Det har nok ikke vært tradisjonell landbruksdrift slik vi forstår det i dag, men jordteigene er møysommelig blitt utnyttet som best mulig til småskala beiting, til dyrking av poteter, kanskje til litt grønnsaker og korn. Småskogen er blitt brukt – og delvis brukt opp – til vedfyring. Slik er det langsomt skapt, det vi i dag kjenner som det sørlandske kulturlandskapet; et resultat av århundrer med daglig slit.

En som vokste opp på Åkerøya i 1890-åra, forteller om at det var enkle kår på øya i hans barndom: «Av de 37 hus på øya var de 30 skipperhus; de fleste hadde en liten jordvei som til nød kunne fø ei ku. Et par bruk hadde tre fire kyr; de var storgårder etter øyas målestokk.» (Hans Tobias Lindeberg i boka I manns minne).

Eiendommen til Kulturgården er en av de større på øya. Likevel forteller en oppføring fra 1939 om at det ikke akkurat var snakk om «stordrift»; daværende eier, Syvert Olsen, sto oppført som eier av to kuer og ti høns. Og at det lett kunne bli (nabo)strid om begrensede ressurser, vitner et interessant dokument fra 1825 om (tinglyst på eiendommen): Dokumentet forteller at det året ble det inngått et forlik angående «fornærmelse på bubeite»… 

• Området til Kulturgården byr på mange muligheter Området til Kulturgården byr på mange muligheter
• En av de tidligere eierne, «Gunnar på Gården» En av de tidligere eierne, «Gunnar på Gården»
• Dagens renoverte hønsehus venter bare på innrykk! Dagens renoverte hønsehus venter bare på innrykk!
•  

Jordbruk og dyrehold

Den 87 mål store eiendommen er i dag definert som landbrukseiendom. Norsk institutt for bioøkonomi, som kartlegger arealene på norske gårder, regner ca. tre mål av eiendommen som «fulldyrka jord» og resten som skog (se kart med oversikt). Kartet er dessverre ikke helt korrekt. Det som er markert med mørkt grønt, et areal på ca. ti mål, er ikke skog, men slåtteenger. Engene slås årlig for at artsmangfoldet skal opprettholdes, tidligere var det beitedyra som tok seg av den jobben.

Midt på 1990-tallet ble et større område på øya inngjerdet til sauebeite, inkludert en del av eiendommen til Kulturgården. Dessverre var inngjerdinga dårlig, og sauene tok seg en del «friheter», lite populært blant øyboerne. Sauedriften ble derfor avviklet. Men eiendommen (og mange områder på øya for øvrig) egner seg godt for å holde sauer eller andre dyr. Det frodige graset vokser fort i det milde kystklimaet, og dyra kan bevege seg uten ytre farer av noen art. Beiteområdene må bare sikres forsvarlig.

På Kulturgården står fremdeles tømmerkjernen av det gamle sauefjøset, det samme gjelder hønsehuset og bare «venter» på innflytting …

• Kart fra Norsk institutt for bioøkonomi over jordbruksarealer og skog på eiendommen Kart fra Norsk institutt for bioøkonomi over jordbruksarealer og skog på eiendommen
• En av slåttengene, tidligere dyrket opp En av slåttengene, tidligere dyrket opp
• Slåttengene ligger skjermet og idyllisk Slåttengene ligger skjermet og idyllisk
• Sauer gresser fredfylt på den frittstående teigen til Kulturgården Sauer gresser fredfylt på den frittstående teigen til Kulturgården
• En av «utbryterkongene» fra siste gang det var sauehold, på 1990-tallet En av «utbryterkongene» fra siste gang det var sauehold, på 1990-tallet
• Sauene, her gressende på naboeiendommen. Inngjerding viktig! Sauene, her gressende på naboeiendommen. Inngjerding viktig!
•  

Dyrking, fiske og jakt

Det milde sørlandske kystklimaet og mange soldager (skydekket strekker seg ofte bare over fastlandet innenfor) skaper gunstige forhold for variert dyrking, Her trives mange og varmekjære vekster; druer kan faktisk dyrkes i gode somre, kristtorn titter fram her og der med sine røde bær, sjeldne orkideer likeså, og et eksotisk valnøtt-tre har rukket å bli gammelt.

Flere av jordene på eiendommen lar seg lett pløye opp igjen, og egner seg godt til både potetdyrking og til mange typer grønnsaker. I solhellingene er det også ideelt for mange typer urter, med varme og skjermede forhold.

I dag er det småskog nok på eiendommen, og på øya for øvrig. Å sikre seg nok ved til oppvarming på vinteren er derfor en smal sak. Med på kjøpet får man også en atmosfære fra gamle dager, når det knitrer i de to gamle vedovnene i stuene eller i bakerovnen på kjøkkenet. Med litt innsikt kan småskog også utnyttes til å anlegge «skogshager»: Mange nyttevekster kan dyrkes fram under de skjermede og skyggefulle forholdene i løvskogen.

Det fins mye steinsopp på eiendommen, og «hemmelige» områder med kantarell. I hagen er det også plomme- og epletrær – om enn noe alderstegne – og litt rips og solbær. En «bakside» ved det fruktbare klimaet er for øvrig at gressplenen stadig må klippes, om ikke hus og hage skal forsvinne i grønnsværet ...

Eiendommens område inngår i et «jaktvald», et geografisk område som de lokale myndighetene godkjenner for jakt. På Åkerøya gjelder dette jakt på rådyr. Eieren av området til Kulturgården har enerett til å jakte på eiendommen.  

Kystbefolkningen på Sørlandet har tradisjon for mangesidig matauk. I sjøen rundt Åkerøya er det mye fisk, og to profesjonelle fiskere holder fremdeles til på øya. Også for amatører er det en smal sak å trekke opp dagens middag; det kan holde med å kaste ut en sluk fra egen brygge eller å ta en dorgetur rundt øya. I oktober foregår også hummerfisket – «nasjonalsporten» på Sørlandet. Fangsten er riktignok ikke som i gamle dager, men tilstrekkelig til at proffene verner nøye om egne «plasser».  

• Ingenting å si på frodigheten! Ingenting å si på frodigheten!
• En av slåtteengene, en karakteristisk del av kulturlandskapet En av slåtteengene, en karakteristisk del av kulturlandskapet
• Det er fargerikt flor rundt huset Det er fargerikt flor rundt huset
• Eksotiske og røde kristtorn trives i det milde kystklimaet Eksotiske og røde kristtorn trives i det milde kystklimaet
• Liljekonvallen veller fram i vårsola Liljekonvallen veller fram i vårsola
• Geiterams er en av de mange artene som trives her Geiterams er en av de mange artene som trives her
•  

Mange kombinasjonsmuligheter!

På Åkerøya ligger forholdene til rette for å utnytte kreativiteten og blande intellektuelle utfordringer med jordnært og fysisk arbeid. Det at en øyboer må i båt for å komme seg til butikker eller hente håndverkere, har også vært med på å utvikle en egen «gjør det selv-kultur». For som øyboer oppdager man raskt at det ofte er lettere å sette ting i stand selv enn å tilkalle bistand fra land.  

Våre dagers digitale utvikling innebærer også nye og flere kombinasjonsmuligheter for øylivet. Man er like mye til stede i den digitale verden som i en storby. Og stillheten – mangelvare i storbyen – gir et inspirerende grunnlag for konsentrert intellektuelt arbeid. Skjærgårdsnaturen er også i seg selv en inspirerende ramme, enten det gjelder intellektuelt eller nevenyttig arbeid.