Åkerøya ligger idyllisk plassert i Lillesand-skjærgården. Uten bro eller ferjeforbindelse mellom fastlandet og øya foregår overfarten med privat båt. Men det er bare fem minutter over Blindleia og til fastlandet, og derfra går det raskt med bil til både Sørlandssenteret og Lillesand. Ikke er det lang vei til Kjevik eller Kristiansand heller.

Fra parkeringen på fastlandet er det bare et kvarters tur til Sørlandssenteret og det omkringliggende området med mange tilbud. Selve senteret er landets største kjøpesenter, og her finner du det meste i en av de rundt to hundre butikkene. I Dyreparken rett ved, også med badeland, kan barn og voksne velge i fleng mellom forestillinger om Kaptein Sabeltann, Kardemomme by eller Hakkebakkeskogen. Rett i nærheten ligger også Ikea.

Til det idylliske og hvitmalte Lillesand er det også bare ca. et kvarter med bil. Her er det mange opplevelsestilbud på sommeren for både barn og voksne, og nok av restauranter, kafeer og puber.

Til dagligdags handling kan man også svippe en timinutters biltur inn til landhandleriet på Indre Årsnes på Høvåg-fastlandet, åpent sju dager i uka. Eller ta en forfriskende ti minutters båttur til den gamle uthavna Brekkestø, der det er butikk om sommeren. Her får du også opplevelsen av gamle dagers uthavn fra seilskutetida med på kjøpet.

Til Kristiansand sentrum tar det rundt tjuefem minutter med bil, det samme til Kjevik lufthavn. Fra Oslo og Stavanger er det ca. fire timer netto kjøretur med bil.

• Selv om Kultur-Gården ligger på ei øy, er det kort vei til sentrale steder Selv om Kultur-Gården ligger på ei øy, er det kort vei til sentrale steder
• Skuta til Kaptein Sabeltann ligger ikke mer enn et kvarters kjøretur fra parkeringsplassen på landsida Skuta til Kaptein Sabeltann ligger ikke mer enn et kvarters kjøretur fra parkeringsplassen på landsida
• Om øylivet blir for stille, er det bare å nyte «storbylivet» i Kardemomme by Om øylivet blir for stille, er det bare å nyte «storbylivet» i Kardemomme by
• Ferdselsåra Blindleia, en strekning langs kysten på femten til tjue kilometer Ferdselsåra Blindleia, en strekning langs kysten på femten til tjue kilometer
• Lett å skjønne at Blindleia kalles Sørlandsskjærgårdens «indrefilet» Lett å skjønne at Blindleia kalles Sørlandsskjærgårdens «indrefilet»
• Blindleia, et øyeblikk i 1939, fotografert av Anders Beer Wilse. NORSK FOLKEMUSEUM Blindleia, et øyeblikk i 1939, fotografert av Anders Beer Wilse. NORSK FOLKEMUSEUM
•  

Blindleia

Mellom Åkerøya og fastlandet ligger Blindleia, en sjøveis ferdselsåre som ligger spesielt godt beskyttet mot havet ved både øyer, holmer og skjær. Blindleia har ingen nøyaktig begynnelse eller og slutt, men den starter i nordøst ved innseilinga til Lillesand og ender opp i sørvest i området ved Gamle Hellesund eller Ulvøysund, en strekning på femten til tjue kilometer.

I dag er Blindleia en populær ferdselsåre for folk som vil tøffe bedagelig forbi hvitmalte og idylliske sørlandshus eller kanskje sole seg i glansen av egen nyervervelse på båtfronten. Slik har det ikke alltid vært. For hundre år siden gledet sørlandsdikteren Gabriel Scott seg over at turistene fremdeles ikke hadde kommet dit, og utbrøt at «Gud være lovet – ingen vil noensinne komme».

Men før våre dagers turisme har Blindleia vært en viktig farlei i århundrer, og i 2011 ble det gjort et vrakfunn som viser at Blindleia er blitt brukt som handelsrute i århundrer. I uthavna Ulvøysund fant man en last med kvernsteiner, datert til siste del av vikingtida. Men selv dette funnet er fra «nyere tid»: På knausene langs Blindleia, blant annet på Åkerøya, ligger det tallrike steinrøyser som vitner om at det bodde mennesker her i bronsealderen (ca. 1800-500 f.Kr.). I bronsealderen var det viktig å vise den avdødes og slektas status ved å plassere gravplassene slik; godt synlig. Men selv bronsealderen er nok ganske «nylig» i bosettingshistorien her ved kysten. På Høvåg-fastlandet, som vender ut mot Blindleia, er det funnet en boplass som er mellom tre og fem tusen år gammel.

Uthavner

Kysten har i uminnelige tider vært en viktig ferdselsåre i landet vårt. Tidligere var den mange steder delt inn i etapper, med faste steder for åreskifte. Noen av disse stedene var også gode havner, der større båter kunne legge til eller søke nødhavn. På noen av disse stedene vokste det naturlig fram bebyggelse, ofte fulgt av butikker, vertshus og gjestgiverier. I Lillesand kommune regner man med seks slike uthavner: Åkerøya, Brekkestø, Gamle Hellesund, Ramsøya, Ulvøysund og Humlesund.

Viktig for framveksten av uthavnene var også nederlenderne, som på 1500- og 1600-tallet var den ledende sjøfartsnasjonen. De trengte norsk tømmer, særlig eik og furu, som materiale til stadig nye skuter. Etter hvert ble de utkonkurrert av engelskmennene, men handelen med Danmark vokste, og uthavnene var stadig liv laga. På 1800-tallet ble det også etablert suksessfylte seilskuterederier i noen av dem.

Brekkestø

Brekkestø er den mest navngjetne av uthavnene. Den ligger på Justøya, bare fem – ti minutters båttur fra Åkerøya. I dag er den en pittoresk samling av gamle hus, men i seilskutetida var den en viktig havn for båter i nød, der båtene kunne ligge trygt i påvente av bedre vær.

De første husene ble reist på slutten av 1600-tallet, og på 1700-tallet kunne Gaupholmen, ved innløpet til havna, skilte med eget vertshus. På begynnelsen av 1900-tallet ble Sørlandet «oppdaget» som feriested av Oslo-folk, og Brekkestø var ett av stedene som sto høyest i kurs og hadde på sitt høydepunkt fire ulike pensjonater. Forfatteren Gabriel Scott skrev her «Kilden», en bok som er høyt verdsatt av folk som kjenner sørlandskysten, og stedet var også utgangspunktet for «Brekkestø-breve» av Nils Kjær fra 1955. Det var hele fem butikker i Brekkestø mot slutten av 1800-tallet, og fremdeles er Brekkestø Landhandel åpen i sommermånedene.

• Den gamle uthavna Brekkestø har vært en populær sommeridyll i over hundre år Den gamle uthavna Brekkestø har vært en populær sommeridyll i over hundre år
• Innløpet til Brekkestø, med Gaupholmen midt imot. Foto fra 1929 av Anders Beer Wilse. NORSK FOLKEMUSEUM Innløpet til Brekkestø, med Gaupholmen midt imot. Foto fra 1929 av Anders Beer Wilse. NORSK FOLKEMUSEUM
• Inn mot havna i Brekkestø, foto fra 1929 av Ole Johan Tønnesen.BREKKESTØ VEL Inn mot havna i Brekkestø, foto fra 1929 av Ole Johan Tønnesen.BREKKESTØ VEL
•  

Lillesand

Lillesand er både en by og en kommune (i Aust-Agder), med ca. 11 000 innbyggere. Åkerøya tilhører kommunen. Senteret er det gamle ladestedet Lillesand, en status det fikk i 1821. I 1963 ble de tidligere kommunene Vestre Moland og Høvåg, samt ladestedet Lillesand, ble slått sammen til én kommune. Stedet het opprinnelig Sand eller Sanden, og i dokumenter fra middelalderen går det fram at Sands «skipreide» på Agder hadde plikt til å utstyre et leidangsskip i ufredstider.

Lillesand har en rik maritim historie, særlig blomstret den på 1800-tallet. Det fantes flere rederier og verft i byen, og det ble det bygget en rekke seilskip. Trelasthandelen var også svært viktig faktor. Da dampskipene overtok, mistet Lillesand etter hvert mye av den rike maritime virksomheten. Men i dag er byen igjen i vekst, ikke minst som turistmagnet, som lokker med sin hvite rad av gamle og velholdt sørlandshus. Byen befinner seg også lista over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.

• Det moderne sprenger seg fram også i trehusbebyggelsen i det gamle Lillesand. VISIT NORWAY Det moderne sprenger seg fram også i trehusbebyggelsen i det gamle Lillesand. VISIT NORWAY
• En trebåt under bygging i Lillesand rundt 1890. Verftene brakte velstand til byen på 1800-tallet.DIGITALT MUSEUM/NORSK FOLKEMUSEUM En trebåt under bygging i Lillesand rundt 1890. Verftene brakte velstand til byen på 1800-tallet.DIGITALT MUSEUM/NORSK FOLKEMUSEUM
• En hilsen fra Lillesand havn i 1904. Seilskutemastene kneiser ennå stolt, men deres skjebne er beseglet En hilsen fra Lillesand havn i 1904. Seilskutemastene kneiser ennå stolt, men deres skjebne er beseglet
•